Inflasjon og nedgang i Timar-systemet

I andre halvdel av 1500-tallet kom imperiet under økende økonomisk press på grunn av økende inflasjon, som da påvirket både Europa og Midtøsten.Osmanerne forvandlet dermed mange av institusjonene som tidligere hadde definert imperiet, gradvis avviklet Timar-systemet for å reise moderne hærer av musketerer, og firedoblet størrelsen på byråkratiet for å lette mer effektiv innsamling av inntekter.En timar var en landbevilgning fra sultanene i det osmanske riket mellom det fjortende og sekstende århundre, med en årlig skatteinntekt på mindre enn 20 000 akçes.Inntektene som ble produsert fra landet fungerte som kompensasjon for militærtjeneste.En innehaver av en timar ble kjent som en timariot.Hvis inntektene produsert fra timaren var fra 20 000 til 100 000 akçes, ble landtilskuddet kalt en zeamet, og hvis de var over 100 000 akçes, ville tilskuddet bli kalt en hass.På slutten av det sekstende århundre hadde Timar-systemet for landbruk begynt sin uopprettelige nedgang.I 1528 utgjorde Timariot den største enkeltdivisjonen i den osmanske hæren.Sipahis var ansvarlige for sine egne utgifter, inkludert forsyning under kampanjene, utstyret deres, skaffe hjelpemenn (cebelu) og betjenter (gulam).Med begynnelsen av nye militærteknologier, spesielt pistolen, var Sipahis, som en gang hadde utgjort ryggraden i den osmanske hæren, i ferd med å bli foreldet.De lange og kostbare krigene som de osmanske sultanene førte mot habsburgerne og iranerne hadde krevd dannelsen av en moderne stående og profesjonell hær.Derfor var det nødvendig med kontanter for å vedlikeholde dem.I hovedsak var pistolen billigere enn en hest.^[12] Ved de tidlige tiårene av det syttende århundre ble mye av Timar-inntektene brakt inn i den sentrale statskassen som erstatningspenger (bedel) for fritak fra militærtjeneste.Siden de ikke lenger var nødvendige, da Timar-holderne døde, ville ikke deres eiendommer bli overført, men ble brakt under imperialistisk domene.En gang under direkte kontroll ville det ledige landet bli omgjort til skattefarmer (muqata'ah) for å sikre større kontantinntekter for sentralregjeringen.^{[1. 3]}