Opprøret i Montenegro var et opprør mot italienske okkupasjonsstyrker i Montenegro.Det ble initiert av Jugoslavias kommunistparti 13. juli 1941, og ble undertrykt i løpet av seks uker, men fortsatte med mye lavere intensitet frem til slaget ved Pljevlja 1. desember 1941. Opprørerne ble ledet av en kombinasjon av kommunister og tidligere offiserer i den kongelige jugoslaviske hæren fra Montenegro.Noen av offiserene hadde nylig blitt løslatt fra krigsfangeleirer etter at de ble tatt til fange under invasjonen av Jugoslavia.Kommunistene administrerte organisasjonen og skaffet politiske kommissærer, mens de opprørske militærstyrkene ble ledet av tidligere offiserer.Innen tre uker etter starten på opprøret klarte opprørerne å erobre nesten hele Montenegros territorium.De italienske troppene ble tvunget til å trekke seg tilbake til sine festninger i Pljevlja, Nikšić, Cetinje og Podgorica.Motoffensiven av mer enn 70 000 italienske tropper, kommandert av general Alessandro Pirzio Biroli, ble assistert av Sandžak muslimsk milits og albanske irregulære styrker fra grenseområdene mellom Montenegro og Albania, og undertrykte opprøret i løpet av seks uker.Josip Broz Tito avskjediget Milovan Đilas fra kommandoen til partisanstyrker i Montenegro på grunn av hans feil under opprøret, spesielt fordi Đilas valgte en frontalkamp i stedet for geriljataktikk mot de italienske styrkene og fordi hans "venstrefeil".Etter det store nederlaget 1. desember 1941 under det mislykkede angrepet fra kommuniststyrkene på den italienske garnisonen i Pljevlja, deserterte mange soldater partisanstyrker og sluttet seg til anti-kommunust-tsjetnikene.Etter dette nederlaget terroriserte kommunistene menneskene de oppfattet som sine fiender, noe som motarbeidet mange i Montenegro.Nederlaget til de kommunistiske styrkene under slaget ved Pljevlja, kombinert med terrorpolitikken de førte, var hovedårsakene til utvidelsen av konflikten mellom de kommunistiske og nasjonalistiske opprørerne i Montenegro etter opprøret.I andre halvdel av desember 1941 begynte nasjonalistiske militæroffiserer Đurišić og Lašić en mobilisering av væpnede enheter atskilt fra partisanene.